Søvn

Dypt i glemte skoger
Under døde grener
Hvor lyset ei slipper til
Hvor vinden jamrer i nattemørket

Og kulden biter seg fast i bakken
En dyster måne
Skinner ensomt
Ulven hyler

Ravnen flyr høyt
Det siste løv
Faller sakte ned
Og legger seg til hvile

På skogens frosne bunn
Det er her
En sorgtung sjel vandrer

Mot evigheten
Sort, stille og følelsesløs
Den endelige søvn